Mye er kjent om den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez (1927-2014) og hans mest populære roman One Hundred Years of Solitude (1982) rundt om i verden. Det er også godt kjent av innfødte og utlendinger at han patenterte en ny litterær stil kjent som magisk realisme, og at mange mennesker forbinder med ideen om eksotisme i dette tropiske landet. Nå, selv om denne ideen ikke er helt langt fra virkeligheten, kan det sikres at en del av forfatterens inspirasjon til å forme denne fortellerstilen er basert på skikker, landskap og historier i hjemlandet: Aracataca, og Cartagena og Barranquilla, byer som så ham vokse og utdanne seg til reporter og forfatter.

Gabriel García Márquez er den første av syv menn og fire kvinner, han er sønn av Gabriel Eligio García Martínez (1901-1984), en bastardsønn og telegraf som hadde gitt opp jobben sin for å bosette seg i Barranquilla som selvlært homeopat, og Luisa Santiaga Márquez Iguarán (1905-2002). Fra sistnevnte arvet han mye av familietradisjonen som sterkt preget hans første syv leveår, på grunn av det faktum at barndommen ble tilbrakt i hjemmet til hans besteforeldre på morssiden, Nicolás Ricardo Márquez Mejía (1864-1937) og Tranquilina Iguarán Cotes ( 1863-1947). Papalelo, som bestefaren ble kalt, la han en dag en kolossal illustrert bok i hendene og på hvis sider hele universet dukket opp: en ordbok. Mina, bestemoren, healeren og konditoren, testamenterte henne på sin side et helt følge av kvinner. Blant tanter, søstre, indiske ledsagere og døtre til en som bodde i huset, oppdaget lille Gabriel, på krypterte språk, kvinnelige hemmeligheter mens de såpet ham i dusjen.

Mange av utlendingene som besøker landet i dag, hevder å føle seg veldig komfortable og tiltrukket av landets skikker, klima og innbyggere, selv om de innrømmer at de er overrasket over en by som Bogotá, så kald, grå og regnfull. Det ser ut til at ideen om den tykke tropiske jungelen, de fargerike landskapene, de eksotiske dyrene og den konstant brennende solen, fortynnes mellom sementen, trafikken og forurensningen. Selv om det de til slutt oppdager er et land med kontraster, et landskap like mangfoldig som folk og skikker, et land med magisk realisme hvor alt kan skje, for noen ganger ser det ut til at det kommer ut av en fiktiv historie. Kanskje sensasjonen noen av dem opplever når de ankommer Colombia er den samme som for de første spanske erobrerne som, under kommando av Christopher Columbus, oppdaget dette landet og registrerte historier om Amazonas, havfruer og fantastiske monstre i dagbøkene deres. .

Og det er ikke overraskende at landet med magisk realisme som García Márquez presenterer i sine mange historier, kanskje representert i det ikoniske Macondo, faller sammen med virkeligheten til mange mennesker som besøker og bor i dette landet. Det er en velkjent setning som sier: virkeligheten er merkeligere enn fiksjon, og det passer perfekt for ideen vi har om Colombia. For eksempel, i en samling av kronikker og rapporter fra forfatteren, forteller han historien om en Marquesita, kjent som Marquesita de la Sierpe, og som tilsynelatende inspirerte en av romanene hans: Kjærlighet og andre demoner (1994). Dette er en legendarisk spansk grunneier som bodde i regionen for lenge siden, kjent for sine mange mirakler og for å ha stor rikdom. Forfatteren beskriver det slik:

Marquesita Hun var en slags god mor for de som tjente henne på La Sierpe. Han hadde et stort og overdådig hus i sentrum av det som nå er kjent som La Ciénaga de la Sierpe […] han kunne være flere steder samtidig, gå på vannet […] Det eneste han ikke kunne gjøre var å gjenopplive de døde ... død, fordi de dødes sjel ikke tilhørte ham. «La Marquesita hadde en pakt med djevelen», forklarer de i La Sierpe. (García Márquez, 1982, s. 14)

over alt Marquesita er magisk. Ikke bare er hun eieren av stor rikdom, men hun har også arvet, fra visse utvalgte mennesker, noen av hennes overnaturlige krefter, som å kurere de som er bitt av slanger eller helbrede storfe som plaget av ormer.

Så, og selv om García Márquez aldri unnfanget det som sådan, ble en hel legende, en bevegelse, et komplett univers smidd rundt ham, der virkeligheten, full av utrolige historier, fargerike landskap og andre, utgjør ideen om magisk realisme. I dette mangfoldige landet er det plass til alle som vil oppdage hva Colombia er, men med øynene til et lite barn som oppdager regn for første gang. Så hva: Velkommen til den magiske realismens land!

Av: Diana Marcela Loaiza

Bibliografi: García, G. (1982). Kronikker og rapporter. Medellín: Svarte får.