"Språk spres fritt, de blandes og forvirrer, og skyter mot den uunngåelige skjebnen til et globalt språk" - Gabriel García Márquez 

På skolen Nueva Lengua, med kontorer i Medellín, Cartagena, Ibagué og Bogotá, alle i Colombia, dyrker vi en dyp interesse for å fremheve rikdommen i colombiansk kultur og fremme turisme i forskjellige byer. I samme forstand fungerer det spanske språket som kjøretøyet som letter denne forbindelsen. Nedenfor presenterer vi en kort gjennomgang av historien til dette språket og de uformelle uttrykkene som kan oppstå ved bruken av det. 

Dette er hvordan det hele begynner 

Vi har vært vitne til de betydelige forandringene som språket vårt har opplevd siden romaniseringen i det andre århundre. På den tiden begynte språk å bli bare varianter, noe som ga opphav til romantiske eller nylatinske språk som portugisisk, galisisk, katalansk, fransk, italiensk, rumensk og selvfølgelig spansk. 

Spansk, for tiden det nest mest talte språket med omtrent 400 millioner mennesker, har sine røtter i latin, dominerende i Romerriket. Etter dette imperiets fall har bruken av spansk opplevd betydelige endringer i grammatikk, fonetikk, morfologi, syntaks, konfigurasjon, bruk og sosial anerkjennelse. Språklige normer har spilt en avgjørende rolle i valg og regulering av riktig bruk av spansk, som har utvidet, konsolidert og normalisert i Europa og Latin-Amerika. 

Riktig veilede språket: normer og bruk 

Bekymringen for å kontrollere språket har ført til opprettelsen av manualer, guider og bøker som indikerer "passende" bruk av spansk. Ofte har vi en tendens til å tro at disse reglene er de eneste riktige, og lærer dem for ikke å virke ukulturerte. Enheter som Royal Spanish Academy (RAE), Association of Academies of the Spanish Language (ASALE), North American Academy of the Spanish Language (ANLE) har samlet de vanligste feilene for å fremme en mer hensiktsmessig bruk av spansk. 

Disse reglene genererer imidlertid kontrovers, siden noen forslag kan være absurde eller dårlig akseptert av de som tror de kan det spanske språket.

Forslag som å eliminere "H" og "V" eller eliminere noen aksenter har skapt debatter. Utover disse modifikasjonene er intensjonen å forenkle språket, gi plass til de som alltid har brukt det uformelt. Selv om språklige endringer er diakrone og språket utvikler seg over tid, er mange basert på vanlige feil fra høyttalere. 

Ta som eksempel ord som «amigovio», «spanglish» og «güisqui», som tidligere ble mislikt, men nå akseptert av RAE. Til tross for dette er det de som ikke deler endringer som avviker fra den opprinnelige etymologien, og beveger seg for langt fra det opprinnelige ordet. 

De andre høyttalerne: et språk som vedvarer 

Ikke alle deler bekymringen for å si "haiga" eller "haya", "det var" eller "det var", "iendo" eller "gå". Det er grupper av foredragsholdere som fortrinnsvis opprettholder diatopiske språklige varianter knyttet til opprinnelsesstedet, enten det er regionalt eller lokalt. 

Selv om vi blir fortalt hvordan vi skal uttrykke oss og når vi skal bruke visse registre, som standard, hverdagslig og kultivert, hvem har rett til å pålegge et ordforråd som ikke er talerens eget? Hvorfor strebe etter "riktig" kommunikativ kompetanse? Dette presset kan begrense ytringsfriheten, og føre til tap av kulturell identitet og personlighet. 

Det er avgjørende å respektere avgjørelsene til foredragsholdere, spesielt de fra landsbygda, analfabeter eller analfabeter. Mangelen på beherskelse av spansk innebærer ikke uvitenhet. Andre uttrykksformer er gyldige og korrekte, ikke bare for én kontekst, men for alle sosiale sfærer. Hva slags samfunn ville vi vært hvis vi dømte eller ikke tillot selvstendig språkbruk? 

Undersøk fly hva vi har til deg, eller skriv til oss på noen av våre sosiale nettverk (@nuevalengua) for mer informasjon om vår Spanskkurs og kulturell fordypning i Colombia.