Fra tid til annen, på tirsdager, vil studentene til Nueva Lengua De hjelper til med å servere mat til barna i Ramírez-området, et veldig fattig område i Bogotá. Dessverre begynte jeg å studere her først på onsdag, så jeg klarte ikke forrige gang. Så jeg var glad for å kunne delta minst én gang før jeg forlot Bogotá.

Siden jeg bor i sentrum og studerer i Chapinero-området, er husene i Cerros de Bogotá en helt annen verden for meg. Og det er ikke bare meg; Innbyggerne i Bogotá har en tendens til å beskrive disse nabolagene som et slags kontinent innhyllet i mystikk og fattigdom. Så selv turen til nabolaget var en mulighet til å se på nært hold hva det egentlig dreide seg om. For hver kurve rundt bakken ble gatene skitnere og husene mer forlatte. Og da regnet så vidt begynte, virket alt tristere.

Da vi kom til kafeteriaen begynte vi umiddelbart å hjelpe til med matservering, dele ut godteri og rydde opp. Sannheten er at vi alle var stille og sjenerte i begynnelsen. Men litt etter litt, en etter en, begynte vi å snakke med barna og tulle med dem. Til slutt viser det seg også at det var en god prøve i spansk, fordi barn svelger ordene og snakker mye raskere enn voksne.

Totalt sett var det en fantastisk opplevelse å se en side av Bogotá som turister ikke engang tenker på. Tydeligvis var området relativt nedslitt og fattig, men det var fascinerende å se et sted så nærme) 20 minutters gange fra sentrum (men så annerledes. Selv om jeg fortsatt ikke kan si at jeg forstår hvordan folk bor her, kan jeg i hvert fall si at jeg allerede jeg ikke ser Cerros de Bogotá Et mystisk og uviktig kontinent.)

-Vær

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i Hebrew